Fin komposisjon, et nydelig vårbilde. Men, for å være helt ærlig, bildet ser litt overbehandlet ut i mine øyne.

Takk for dine tanker, Kirsten!
:o)

Hva er "for mye" og hva er "akkurat passe" eller "for lite"...? Vil vel tro at det finnes like mange meninger om det som det finnes fotografer. Jeg tåler godt kritikk, men skjønner ikke hva det er du mener...? Er det kontrast, skarphet, farger, eller noe annet? Det er en singel eksponering på JPEG.

Mvh,
Walter

Walter,det jeg ser er et typisk jpeg-bilde slik Nikon mener det skal være :-) Det er skarpt, med noe heftig fargemetning, og tildels høy, men korrekt kontrast. Bildene fra andre kameraer fremstår for meg som noe mer dempede i forhold. Min første tanke når jeg så bildene til en god venn som altså har Nikon og holder seg til jpg, var jo at det var "for mye" av alt. Det kan være settinger i standard-proflilen for jpeg-behandlingen som gjør dette, men uansett, når jeg har sett på bildene hans....og dine....flere ganger....kommer jeg jo til at dette er helt greit, det er uansett ikke langt fra virkeligheten, og slik jeg ser det, gir det litt ekstra smell i bildet. Mine Canon-kameraer oppleves som om de har et hakk mindre av alt......om jeg ikke bruker en custom setting. Ellers går det jo mest i raw for min del, det gir en litt annen problemstilling: da kommer virkelig dette med å unngå å overdrive til sin rett :-) Med jpeg rett fra kameraet slipper du egenlig unna en del slike problemsitllinger - om du tar bildene dine med en standard setting, blir det som regel bra uansett.

Takk til Terje for at du tok deg tid til å forklare. Setter virkelig pris på ditt vennlige og tålmodige forsøk på og fortelle hvordan mine bilder oppfattes.
:o)

Nå høres det nesten litt ut som at det er Nikon sin skyld at mine bilder er saturerte, har høy kontrast og er til overmål skjerpet.

Sannheten er at det faktisk ER meg som gjør alt det der - med vilje. Når jeg under "Annet" skriver at bildet er "JPEG, tatt på stativ" for eksempel - så betyr ikke det at JPEG er tatt rett ut i fra kamera.

Dette er en feiloppfatning som jeg også gang på gang møter i forum når det f. eks. er snakk om RAW vs JPEG (og jeg forteller at jeg skyter JPEG). Folk tror automatisk at JPEG er bilder rett fra kamera uten bearbeiding og at det derfor er Nikon som "styrer" mine bilder.

Jeg tar alle mine JPEG på "standard" setting, nettopp fordi jeg VIL ha den muligheten og bearbeide / redigere mine bilder - slik som jeg vil ha de. Jeg gir også uttrykk for mine preferanser til sterke farger i min profil.

Jeg driver ikke med dokumentasjon og vil ikke ha "nøytrale", "snille" og "anonyme" bilder med "naturlig" (verste uttrykk jeg vet om, for HVA er naturlig?) utseende, det er ikke min greie.
Jeg er tidligere bildende kunstner som har malt og tegnet et helt liv, og bruker nå et digitalt medium istedenfor pensel og oljemaling til å være kreativt. Og det er nettopp det som driver meg - å være kreativt og å LAGE de bilder som jeg liker - ikke som andre mener skal være.

På samme måten som jeg ikke kritiserer andre fotografer når de legger ut sort-hvit bilder (verden ER faktisk i farger!), så synes jeg at mine bilder må få lov til å ha mitt eget uttrykk - om det så betyr glorete, fargerike og kontrastrike bilder.

Hjertelig takk for dine tanker Terje, det fikk meg til å sette meg ned for å skrive ned mine preferanser her.
:o)

Med vennlig hilsen,
Walter

Walter, ddine bilder ligner til forveksling det som kommer ut fra en D200 med standard setting :-) For min del har jeg forlengst erkjent at det ikke nødvendigvis er slik at det ikke er noe enkelt svar på dette, vi har alle vår oppfatning av hvordan virkeligheten skal gjengis - og i kameraene våre finnes det noen hundre kombinasjoner som definerer dette. Nå er du jo nokså konsekvent, derved trodde jeg i min villfarelse at det var kameraet som gjorde jobben.

Greit nok, forstår hvorfor du gjør det, og ser hva du tilstreber. I hine dage var det jo slik at vi kjøpte forskjellige typer film for å finne "vår" film: Kodak Gold var jo det rette for noen, mens andre altså foretrakk Agfa. Kodak og Agfa var på mange måter motpoler i dette, enten det gjaldt negativfilm, eller slides. Fuji gjorde ting på sin egen måte, og hadde farger som nok sprengte skalaen :-) For de som laget papirkopier var spillerommet minst like stort som for printere i dag, det var ikke to laboratorier som leverte "like" bilder". Vi fant alle våre laboratorier osv, og var fornøyd med den versjonen av virkeligheten vi da satt igjen med. Sånn er det jo strengt tatt ennå, nå kan alle sitte og hygge seg med sitt eget lille fargelaboratorium, enten i kameraet eller på pc'en. F.ex sepiatoner, som du før måtte ha litt ekstra kjemikalier for å få til, er nå bare et menyvalg - også videre.

Cluet er, nå som før, å finne en "film" man liker selv, og en passende balanse. Det klarer jo du på en utmerket måte. Ellers vil jeg tro at de færreste har kalibert skjerm der hjemme, bilder med høy kontrast blir ekstra spentige på en skjerm som har i meste laget med kontrast - og vice verca :-)

Joda, Terje. Akkurat slik var det i film-dagene også. Husker godt Fujicolor sin Velvia med sine sterke farger, som jeg merkelig nok ikke likte særlig den gang.

Var mere Agfa-mann på slides film, helt til jeg oppdaget ORWO, en østtysk variant av Agfachrom, som jeg brukte de siste årene. Spesielt gulfargene likte jeg godt hos ORWO.

På 70-tallet jobbet jeg faktisk noen år på et fargelaboratorium (Robert Kvist på Ski, og endte opp med store fag-forstørrelser hos Pro-Lab på Ås) for å lære mere om foto, forstørrelser og ikke minst om fremkalling og teknologi rundt det.
:o)

På sort-hvit siden var det Ilford for min del. Ilford PanF med 50 ASA hadde den jevneste kornstrukturen - syntes jeg. Kodak Tri-X (400ASA) ble jeg aldri helt venn med.

Slik vil det alltid være, man finner sitt medium og sin stil og fortsetter med den.

Takk igjen for dine tanker omkring temaet!
:o)

Mvh,
Walter

P.S.: Det er jo egentlig gjennom slik "dialog" som her, at man lærer, snarere enn gjennom bare noen få "fint bilde"-setninger. Og gjennom "kommunikasjon" kan vi bli bedre kjent med hverandre (for de som er interessert i det) og få større utbytte av BildeKritikken.

Jeg liker din holdning til den vesentlige forskjellen på dokumentarfotografering og det å skape noe pent for øyet. Bildende kunstnere som deg, brukte tidligere maleutstyr og masse arbeid for å skape flotte kreasjoner. I dag har vi også fått tilgang på mer moderne utstyr som digitale kameraer og f. eks. Lightroom (min favoritt) og hvorfor skulle vi ikke bruke dette også mest mulig kreativt?

Takker for kommentar her inne, Dag - og jeg er enig i at dokumentasjon og det å skape "pene" bilder er 2 forskjellige ting. Mulig at man bør anføre det i undertekst når man legger ut, slik at seerne vet hva man vil med sine bilder...?

Mvh,
Walter