Det er snarere presentasjonen av bildet, den finurlige rammen, som vekker oppmerksomhet, ikke dets innhold.
Bildet er svært enkelt, og det er ikke nødvendigvis negativt, men her blir det så rent og enkelt at det mister mye av potensialet til spennning.
Det er mulig det er slik hun ønsker å profilere seg, med enkle virkemidler og et stillferdig uttrykk. Ikke vet jeg.
I slike sammenhenger er det ofte artisten som ønsker å profilere ''sitt uttrykk''. Kanskje kunne du arbeidet fram et mer personlig, fra ditt perspektiv, bilde, som du i større grad satte ditt fingermerke på. Eller er dette bildet slik du ville ha det?

Finner det svært rart at jazz skal ''fremstilles'' som ''vansklig'' tilgjengelig.Uttrykket hennes er ikke akkurat ''åpen'', men heller tilbaketrukkent og ''mystisk''. Hva skjuler seg bak disse øynene?Det er etter min mening et image som lett kan falle sammen, samt at et slikt image virker for platt.

Jazz er noe som skal være positivt,og innholdet skal gi oss som lyttere en opplevelse av samstemthet.Så, med en slik holdning viser de at de ikke er seg bevist om at de skal være villig til å blottlegge seg.

Men, dersom hun ''ønsket'' dette, så har fotografen med sine erfaringer innen f.eks jazz, en oppgave å gi bildet det uttrykk som passer til da f.eks jazz.