Frøtid
Løvetann har en lang tradisjon som folkemedisin både i Europa og blant nordamerikanske indianere. Europeerne introduserte løvetann til USA, hovedsakelig til Midtvesten, for å ha fór til bier. Innfødte amerikanere lærte imidlertid hurtig å utnytte planten ved for eksempel å lage en gul farge fra de kokte blomstene, og en magenta farge fra roten. Cherokee-indianerne brukte løvetann mot tannpine, og som en blodmedisin og et beroligende middel. Chippewa brukte et rotuttrekk for å fremme produksjonen av brystmelk etter en fødsel. Mange andre stammer drakk en te av bladene som et styrkemiddel og en te av rota mot halsbrann.

Som medisinplante kan vi ha nytte av løvetann ved mange ulike plager. Andrew Chevallier oppsummerer i sin bok ''The Encyclopedia of Medicinal Plants'' plantens medisinske virkning:

''Løvetannblad brukes som urindrivende middel og virker dessuten på høyt blodtrykk ved å redusere kroppens væskemengde. Løvetannrot er et av de mest effektive avgiftende midlene. Den hjelper lever og galle med å fjerne avfallsstoffer og stimulerer nyrene til å fjerne giftstoffer gjennom urinen. Det er et bemerkelsesverdig avbalansert middel som fremmer elimineringen av gifter som stammer fra infeksjoner eller forurensing. Den har stor terapeutisk virkning på mange sykdommer, heriblant forstoppelse, hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis, og revmatiske sykdommer, som osteoartrititt og ekte gikt. Så vel løvetannblad som rot har tydelig virkning på galleblæren og brukes til forbygging av gallestein''.
Løvetann kan også være en god matplante. Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel omelett. På våren kan de spede bladene anvendes til en smakfull salat. Tidligere, bl.a. under 2. verdenskrig, ble roten ristet og brukt til kaffeerstatning. Og som mange sikkert kjenner til kan løvetann brukes til vinlegging. Da er det bare det gule i blomsten som benyttes. Det trengs ganske store mengder til en ballong med vin, så det å lage løvetannvin er ingen lettvint affære.
Bildet inngår i albumet Naturen rundt meg -
Utstyr
  • -
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriNatur
  • Lastet opp
  • Visninger160
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_259661} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (8)
Inger-Lise S.

Hei Ruth! Dette ble fint:) Jeg ser at det stadig går framover med deg! Behagelige farger her.
En fin og opplysende undertekst.

Inger-Lise:)
Avsluttet .

Fint bilde Ruth:-)
Enig med Inger-Lise her om både bilde og tekst.
Hilsen Tone!
Knut Børge S.

Hei Ruth!

Et fint bilde dette Ruth. Skarpt og fint med flotte farger, bra!

mvh KBS
Monika Frisvold V.

Hei Ruth
Et flott bilde av frøene på løvetannen....
flott skarphet og fin tekst...
Mvh monika
Ruth S.

Hjertelig takk for gode kritikker! Det er med fotografering som med bilkjøring: Man er ikke ''verdensmester'' selv om man har tatt lappen: Øving og feiling og gode råd gjør at man blir tryggere ( selv om kan kjører ned en postkasse/tar dårlige bilder )
-ruth-
Laurberg G.

Hej Ruth. Et rigtig flot billede af løvetande, fandens mælkebøtte, solblomst og hvad den ellers er blevet kaldt i folkemunde.
Jeg ser at du har opgivet en masse fakta om denne både elskede og forhadte plante. Du nævner også at den er god i slat. Nu skal du få et tip. Lige når de begynder at sætte de første blade op i det tidlige forår sætter du en urtepotte over dem og lægger en sten ovenpå. Nogle dage senere kan du gå ud og plukke små spæde og hvide blade. Under potten udvikler de ingen clorofyl i bladene. Smagen er da som det vi kalder julesalat. Også en cikorie. Bon appetit. :-) mvh. lau
Ruth S.

Hei,Lau :-)

Takk det gode tipset! Dette skal prøves,for løvetann er det nok av:-) Lenge siden jeg hørte fandens mælkebøtte :-) Extra hyggelig å lese dansk igen,siden jeg har gode venner/familie i Gram.

-ruth-
Anne-Lise S.

Hei Ruth!

Her liker jeg spesielt godt at der er et frø igjen i midten mens hullene rundt forteller at frøene har sluppet taket og kanskje funnet annet feste. Så kan de glede mange fler igjen neste år! Jeg synes også du fint får frem de vakre paraplyfrøene som henger igjen her.

Anne-Lise
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu