Denne gangen ble spurvehauken oppdaget, og alle småfuglene rakk å komme seg i sikkerhet inne i buskene hvor hauken ikke har mulighet å nå dem. Denne benyttet sjangsen til å ta et solbad i den svakt varmende februarsola. Slik satt den i nesten 10 min, spredde ut vinge og halefjær, hele tiden på vakt og speidende. Til slutt gjorde den et halvhjertet utfall mot noen småfugl, før den forlot åstedet for denne gang.