/ Bildekritikken / Bildevisning / Olivenlund
Olivenlund
Vestbredden, september 1999
Det var den formiddagen min innleide israelsk-palestinske sjåfør tok meg fra Nablus i retning Ramallah. Høstingen på olivenlundene var i full gang, jeg fikk en innskytelse og spurte sjåføren om det gikk an å kjøpe olivenolje direkte fra produsentene. Han stanset prompte ved en olivenlund, der hele familien var i full gang med å høste Vestbreddens viktigste handelsvare og eksportartikkel.
Den stolte matriarken med øyne som svarte, saftige oliven, la oss kalle henne ''Hanah'', fortalte at lunden hadde vært familiens velsignelse i mange generasjoner, i flere hundre år, og at et oliventre ikke bærer frukt før tredve år etter at det er plantet første gang.
De vennlige menneskene rastet og delte generøst av ost, brød og en fantastisk velsmakende olivenolje, før de fortalte oss veien til nærmeste lokale presseri der de hver dag leverte grøden.
Jeg veit ikke hva ''Hanah'' kalte sin olivenlund. I dag er den en del av Matkhan Tappuah, en israelsk bosetterutpost. Jeg kjenner ikke ''Hanahs'' eller hennes families skjebne, ei heller om noen høster oliven der i morgensolen lenger.
Det var den formiddagen min innleide israelsk-palestinske sjåfør tok meg fra Nablus i retning Ramallah. Høstingen på olivenlundene var i full gang, jeg fikk en innskytelse og spurte sjåføren om det gikk an å kjøpe olivenolje direkte fra produsentene. Han stanset prompte ved en olivenlund, der hele familien var i full gang med å høste Vestbreddens viktigste handelsvare og eksportartikkel.
Den stolte matriarken med øyne som svarte, saftige oliven, la oss kalle henne ''Hanah'', fortalte at lunden hadde vært familiens velsignelse i mange generasjoner, i flere hundre år, og at et oliventre ikke bærer frukt før tredve år etter at det er plantet første gang.
De vennlige menneskene rastet og delte generøst av ost, brød og en fantastisk velsmakende olivenolje, før de fortalte oss veien til nærmeste lokale presseri der de hver dag leverte grøden.
Jeg veit ikke hva ''Hanah'' kalte sin olivenlund. I dag er den en del av Matkhan Tappuah, en israelsk bosetterutpost. Jeg kjenner ikke ''Hanahs'' eller hennes families skjebne, ei heller om noen høster oliven der i morgensolen lenger.
Fotograf
Utstyr
- Nikon F90x
- Nikkor zoom 28-70
- Brennvidde50mm
- Blender-
- FilmtypeSuperia press 200
- Nei
- AnnetRått fra filmen
- Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
- KategoriReise
- Lastet opp
- Visninger771
- Nøkkelord
Linker og deling
Kortlink: https://fokus.foto.no/i/93901
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_93901} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Tastatursnarveier:
forrige
Goversikt
neste
Flott bilde, som blir ledsaget av en fin historie fra virkeligheten. Veldig bra.
Jeg liker farvene her, men ser også at lysforholdene ikke var av det enkleste slaget. Jeg likte dette veldig godt....
vh John-Tore
Fine farger,fin modell,preget av sola og'' livets spor''.
mvh Inger-Lise
Du kunne (burde) hatt en mer spennede tilnærming til modellen i dette bildet. Og likevel oppnådd det du ønsker å formidle. Du har fin kontakt med modellen, men hun framstår litt for poserende etter min smak. Belysning er også litt hard. Jeg ville ikke ''beordret'' henne til å holde olivenenenene, men heller fanget blikket hennes mellom et par olivenkvister. Og ikke fullt så smilende. Hendene forstyrrer i dette bildet og avleder oppmerksomhet fra det essensielle.
Blabla.. :)
Jeg skjønner godt hva du mener med at modellen virker forstyrrende poserende, sjøl om hun i det tilfelle faktisk ikke poserte. Og de menneskene smiler jo hele tida, sjøl til oss fremmede vesterlendinger. Kanskje fordi dette var mens det fremdeles var håp i Oslo-avtalen, og før Sharon satte i gang for alvor.
Dette bildet er tatt på 32 grader nord, og der er lyset hardt om dagen. Brukte bilts for å lette det opp litt.
Jeg synes denne poseringen gir no til historien jeg da. Hun poserer STOLT ved sin lund. Og det er jo ikke så rart med tanke på historien her.... Bar følte for å si det.
ePsen
Så til Atle; jeg tror deg når du sier at kvinnen ikke er beordret til å posere. Men du er fortsatt inne i en fase av kommunikasjonen der kvinnen er opptatt av deg som fotograf. Hun VIL gjerne posere. Her ligger nøkkelen til det å fotografere mennesker. Fotografen må gi seg TID. Tid til å vente. Vente til det ''første møtet'' er over, og roen igjen senker seg. Til hun blir fortrolig med deg og tillater deg å fotografere uten hennes oppmerksomhet.
Fotografering handler om tid; øyeblikket - evigheten - og ikke minst - tålmodigheten.
Karianne :-)
men oppfatning av hva bilder er og hva de skal formidle er forskjellig. Oppfatningen av hva som er naturlig er tom. forskjellig.
Musikksmak kan ikke diskuteres. Ikke smaken av kunst heller.
ePsen
Problemet med fotografiet - i forhold til annen kunst - er at det finnes mange typer fotografi. Alt fra familiebilder til pressebilder, reklame og kunst. Alt har sin berettigelse, men det er viktig å vite hva man gjør, hva man ser og hva man vil. Før vi kan føre fruktbare diskusjoner må vi definere hvilket rom og nivå vi befinner oss i.
Dette bildet er helt ok til sin bruk og innen sin sjanger.
Dessuten, musikksmak kan diskuterers. Alt kan diskuteres. Men om partene blir enige er en annen sak. En ting er sikkert. Dersom man aldri vil eller tør diskutere, kommer man heller ikke videre.
Meget godt utrykk på modellen og Flotte farger i drakten. Jeg synes nok at lyset er altfor skarpt. Den nærmeste hånda er uskarp og lyset gjør den bleik. Ville hatt forgrunnen mye skarpere.
Historien er god og gir bildet litt mer mening.
Bildet i seg selv er som du selv sier det så fint, OK for sin bruk.
Vibeke : )
Det høres veldig riktig ut for meg ihvertfall....
mvh John-Tore