Ja en kreativ ide men litt for smalt å rotete dette her, men et bra forslag er å ha det ørlite klarere og litt mindre støy så trur jeg dette vil fungere.


mvh Kenneth

Ja, det tror jeg også. Utgangspunktet var litt for teknisk dårlig for å plukke ut en slik detalje å jobbe med. Ellers liker jeg utsnittet å stemningen.

Jeg synes dette funker som bare det. De lyse glitrende områdene nede er som smykker og unngår at søyen gjør bildet grumsete.

Ja, uten de skarpe refleksene i sølvet nede, hadde det blitt litt vel grøtete. Nå synes jeg de gir en kontrast til det kanskje litt vel kornete og uskarpe ansiktet, og bidrar til opplevelsen av noe mykt, flyktig og ugripbart i ansiktets uttrykk.

Veldig godt gjort, synes jeg, å se at den muligheten lå der i utgangspunktet. Versjon 2 er kaotisk så det holder, mens det lille klippet er økonomisk, rolig og konsist. Flyktig - et brøkdels sekund hvor man aner noe, og undres hva.

Det er bærende motsetninger her - rent visuelt mellom refleksene i forgrunnen og den diffuse bakgrunnen. Og mellom opplevelsen av bevegelse i kontrast til den statiske roen som høydeformatet gir. Et visuelt haiku-øyeblikk.

Gunnar

Nydelig bilde, og jeg slutter meg til andre. Godt gjort å se denne muligheten. Gøy å se originalbildet også. Et bevis på uendeligheten av muligheter, bare man gidder å se.


AK

Takk for de siste kommentarene og for hva dere ser.
Et 'visuelt haikuøyeblikk' likte jeg. Det kan være noe å ha med som en tanke i bakhodet når jeg fotograferer.
Det er noe med det flyktige øyeblikkets stemning. Å se noe, å kjenne noe, og ikke få vite helt hva.
Ja, jeg synes at det iblandt kan være utfordrende og inspirerende å lete blandt kasserede bilder etter noe som ligger der og kan løftes frem, å finne et litet 'gullkorn' i det banale og uintressante.
Anna