Hei Roger.

Dette bilde forteller så MYE.. tror det er tatt for noen år siden.

Det var vel en gang på 60 tallet, tror jeg, da folk hadde tid til en
passiar. ( tar jeg feil )
Mannen i en avslappet possitur med tidsriktig veske, og
sandaler i størrelse 49-50?.

Kvinnen i hjemmestrikka selbu kofte, med oppdratte ermer, tror hun har kjøpt melk, slike bærenett, da melka var embalert i plastposer, husker de var sorte inni for at melken skulle holde
seg bedre.

Kvinnen foran som studerer kartet,mens barne som er opptat med sitt,

Damen bak i lys kåpe som er på vei bort, har henne også vært med i sammtalen mon tro ?.

Fin gråtoneskale som vanlig fra deg, velkommponert er det også.

(Fint nytt profilbilde, er det også fra 60 åra, eller)

Mvh Ivar.

Gjenkjennelig situasjon for meg som er firebarns-mor; barnet som må venta og halda seg i trygg nærleik til mor, i utløp av "lopper i blodet" prøver ut forskjellige sitte-varianter.
Artig å sjå!

Takker så mye Ivar og Torild. Det er fra 60 årene Ivar, du har rett i det.
Gjenkjennilig situasjon for deg Torild og sikkert mange andre og.

Kjekt å se et bilde fra -60 årene, da verden var ung og vi hørte på Beatles plater. Det var før oljå, og min oppvekst by ble den gang kalt "sardintowm."

SES

Takk for det Stein Erik.
Jeg har vel en god del bilder fra den tiden, synes det er ok å legge ut noen av og til.

Kommer alltid litt seint innpå jeg, men uten å lese de andre kommentarene først, er min umiddelbare reaksjon et utsnitt fra svunnet tid, analogt selvsagt, og en beskrivende og lettlest hverdags-situasjon.

Takk skal du ha Kjell, for ditt hverdagslige syn på bildet

Av og til føles det godt å vende tilbake til bildene dine Roger. Som en slags motvekt til den store strømmen av inntrykk vi tidvis opplever her på bildekritikken.
Kjenner på indre ro når jeg blar i bildebunka di. Som her der livet har stoppa opp -et lite sekund, men nok til å observere handling på flere plan.
I forkant formidles ro og harmoni der blikket til barnet er noe av det første som fanger oppmerksomhet. Og en mor som studerer kartet sitt svært så konsentrert. Bare de to alene er mer enn nok til å skildre en fullgod historie.
Neste par holder seg også i ro men viser engasjement. Praten går livlig, skal lure på om de kjenner hverandre, kanskje til og med er et ektepar? Avstanden mellom dem kan i hvert fall tyde på det.
Så har vi dama øverst med ryggen til som er i ferd med å “forlate skuta“. Skaper kontrast til de foran, men bidrar også med fin dynamikk mellom de ulike aktørene.
Fem mennesker, to ansikter. Kjenner på nysgjerrigheten, hvordan ser de ut, de i midten? Men lar spørsmålet forbli uoppklart slik fotografen også velger å gjøre.
En fin fortelling der alle rom i den kvadratiske flaten er planmessig og godt utnyttet.
Nostalgifølelsen gjør heller ikke historia mindre interessant. Mvh Roar

Hei Roar, setter stor pris på at du blar i bildene mine og skriver en grundig kommentar om opplvelsen. Det betyr mye.

2014, du verden hvor tida flyr. Nå har jeg vandra gjennom arkivet ditt på nytt. Og i fare for å gjenta meg selv, begrenser jeg meg nå kun å konstatere at bildene dine fortsatt lever i beste velgående.
Inspirerende i all sin annerledeshet.

Tidløst foto som står seg godt i nåtid og fremtid. Vel verdt å betrakte og å kommentere.
Brutal og samtidig elegant plassering av fokus på den kartlesende mora med barn ved å dekapitere personene i bakgrunnen. Andre elementer (rekkverk og kantstein) spiller med for å komplettere motivet.
Mvh Knut

Tusen takk Roar og Knut. Setter stor pris på kommentarene og at dere ser på tidligere bilder.