Han er nå rundt 40 år gammel. Takket være at en katolsk prest fant ham og plukket ham opp på gata i Kerala hvorpå han brakte barnet til et katolsk hjem for hjemløse der han vokste opp lever han i dag i beste velgående og er en velsignelse for slike som han selv en gang var. Men veien dit har ikke vært bare lett.
Det begynner nå å bli en del år siden jeg traff ham første gang i restaurant Ceceilias der han jobbet som kelner. Det var hans annen jobb for om dagen jobbet han som privatsjåfør for slikk og ingenting inne i Panjim.
En kveld da jeg var den siste igjen i restauranten inviterte jeg ham over og ba han sitte ned. Han nølte litt da jeg tilbød ham en drink, men aksepterte. Slik begynte et årelangt vennskap. Jeg fikk etterhvert historien som bl.a. var at da han kom til Goa levde han av å lufte hunder for folk og annet forefallende for å få til livets opphold. Noe bosted hadde han ikke så han sov gjerne på bakken der det falt seg.
Kona til John, Joanna jobbet på kjøkkenet hos Ceceilia. John fortalte meg svært trist at de hadde ikke lyktes i å få barn.
Da bodde de hos Joannas søster hvilket de også gjorde i mange år senere etter at de begge begynte å jobbe for en organisasjon som tar seg av vanskeligstilte barn - både hjemløse og barn som foreldrene ikke greier å ta seg av. Der var de på jobb 24 timer i døgnet da de bodde der og ting kunne jo skje i løpet av natten. Først holdt de til et par år i hovedstaden Panjim(offisielt Panaji). Jeg besøkte dem der flere ganger og barna var helt ville hver gang jeg kom og skulle fotograferes.
Organisasjonen oppdaget etterhvert Johns kvaliteter som organisator og nå er han manager for et hjem i Calangute, 5 km herfra der jeg havnet første gang jeg kom hit i 1973. Men da var det fint lit bebyggelse. I tillegg har han også ansvaret for et tilsvarende i Saligao. Kona Joanna er lærer på hjemmet i Calangute. De har bare hver fredag fri. Ellers jobber de ræva av seg som omsorgspersoner. En gang sa jeg til ham at nå har du vel fått unger nok. Da flirte og lo han på sin karakteristiske måte og sa at jo han hadde nok nå.
Til å begynne med hjalp jeg ham litt økonomisk, men det er ikke så nødvendig nå. Jeg tror de har fått sitt eget sted å bo, men sikker er jeg ikke. Jeg får invitere dem på middag en fredag og bli oppdatert.
Det er så mye mer jeg kunne fortalt om dette fantastiske paret, men dette får være nok.
Bildet er tatt på Fleemarket i Anjuna for et par uker siden da jeg løp på ham der han sto på stand for å samle inn penger til organisasjonen. Jeg sa jo at han jobber ræva av seg. men han trives med det og det er hovedsaken.

http://pbase.com/kneppen