Ikke egentlig noe motiv i riktig forstand - mere en opplevelse, en stemning, en oppdagelse. Oppdagelsen var at Kysstien jeg fulgte, plutselig var borte vekk, ingen merking, ingen sti (bortsett fra de 2 meterne vi ser her fremfor oss), ingenting som viste veien videre ut til Homlungen fyr. Som gammel Speider og sjømann har man jo "innebygget" kompass, så retningen ga seg nok selv. Men, det begynte å bli mørkt (kl. 15:00 i januar er sent å være ute i ukjent terreng) og jeg var en times gangtid fra p-plassen.
Jeg fant Homlungen fyr til slutt - det blir neste bilde jeg legger ut her.