Hei Line! Du mener nok ikke bokstavelig at du prøvde å sette deg inn i tiggernes situasjon,for det klarer vi ikke.Men jeg skjønner hva du mener.
Og jeg mener at det er viktig å få satt lys på hvordan livets realitet er for mange,i den grad vi klarer å forstå om så bare litt,via et foto.
Jeg mener selvsagt ikke at ''snikfotografering'' er riktig,men som sagt,så mener jeg det er viktig å ta slike bilder og ikke bare feie de under teppet.
Om vi støtter en ''tigger-hallik'' (henviser til diskusjonen du nevner),så ville det være mange land vi ikke lunne reise til,fordi vi derved vil støtte regimet i det aktuelle land,via turismen..Intet enkelt tema...

Inger-Lise:)

Takk for kommentar Inger-Lise. Det er mange måter å ta bilder av elendighet på uten å feie noe under teppet.

Det med turisme til for eksempel militærdiktaturer er et vanskelig tema. Det er jo lokalbefolkningen, den vanlige mann, som taper uansett hvordan man snur og vender på det. Kommer det ingen turister, går befolkningen glipp av inntekter. Kommer det turister får befolkningen litt inntekter, men det gjør jo også myndighetene. Jeg har kommet til at man får reise hvor som helst, men være nøye på hvem man kjøper varer av og hvem man overnatter hos.

Skal man ta bilde av en tigger synes jeg man burde gi personen penger, og prate med han/henne en stund, til det kan føles naturlig å ta bilde. Synes løsningen med å gå ned til tiggerens perspektiv er helt riktig, og resten skal jeg ikke kommentere ettersom det bare er et visuelt debattinnlegg. :o)

Det med å ta seg tid til å bli litt kjent med folk man vil fotografere er jeg 100 prosent enig med deg i Egil. :-)

Hei igjen Line! Jeg er enig med E.H vedr. betaling og prate,bli litt ''fortrolige'',men jeg syns det blir et for vanskelig tema til å ta stilling til det du skriver om å selv være nøye.Det er jo helt avhengig av vår kunnskaper hvordan vi vurderer,og selv om vi vet endel,kan vi bomme stygt der..
Men tilbake til temaet:Jeg mener fortsatt at vi bør ta slike bilder,om vi kan,og modellen er inneforstått med det.Ellers ser jeg det nok meningsløst å si mere om denne saken,da vi ikke vil finne det ''riktige'' svaret.Saken er meget komplisert.Der er vi nå enige;)

Inger-Lise:)

Hei igjen Inger-Lise. Det med å betale i for eksempel militærdiktaturer er ikke så vanskelig. I stedet for å handle i Government Shops (o.l.) kan man handle varer av gateselgeren på hjørnet. Gjerne kjøpe varer man ikke tar med seg hjem igjen - så kan de få solgt de flere ganger. :-) I stedet for å overnatte på store, lukseriøse hoteller, kan man ta inn på Bed & Breakfast hos de fattigste man orker å bo hos (det er jo noen plasser som er så enkle/skitne at man absolutt ikke fikser det, men det finnes mye mellom de og storhotellene med svømmebasseng i vannfattige land).

Men du tenkte kanskje mest på betaling av tiggerne nå? Ja, det kan man også gjøre. Noen ganger med penger - andre ganger er det like bra med mat, drikke og/eller klær (mer gitt som gaver - så kan de selge det eller beholde det alt etter hva de vil).

Vi kan selvsagt ta bilder av det meste dersom vi viser tilstrekkelig hensyn i den aktuelle situasjon, enten det gjelder mennesker eller natur /miljø. Hva som er ''tilstrekkelig hensyn'' vet et normalt utviklet menneske. Grensen for hva vi ''synes vi kan'' tillate oss er nok forskjellig. Men ''måten'' vi formidler motivet på, slik at andre oppfatter bildet på en ønsket og legitim måte, må kanskje læres.

:)

Hei Caroline,
jeg ser du bruker mye av samme teknikken som i mitt bilde du henviser til bilde nr. 104882 .
Lavt standpunkt, kutter ansiktene til forbipasserende osv. Men du har valgt ''penere'' tiggere med renere klær, og ikke en sterkt invalidisert person som bare kan bevege seg ved å ake seg sidelengs på ryggen.
Der tror jeg ligger en av årsakene til at mitt bilde vekker såpass sterke reaksjoner. Det er mer brutalt, og viser en råere virkelighet - men likefullt virkeligheten.

Ellers er jeg selvsagt enig i at man skal gi dem penger og ta kontakt med dem før man tar bilder av dem. Skulle bare mangle - de er i en ydmykende situasjon som de absolutt ikke vil være i, og selv om de er på offentlig sted er det alminnelig folkeskikk å ikke snikfotografere slike situasjoner.

Noen dager senere småpratet jeg med en annen tigger (i den grad man kan småprate når ingen snakker samme språk). Hun så ut som hun var 120 år, hadde kjempefine indianske vevde klær, smilte og lo. Jeg spurte om å få ta bilde av henne. Hun nikket, satte opp en bedrøvelig mine og holdt fram tiggerhånden. Hun var vel vant til at det var slike bilder turistene ville ha. Synd - for jeg gikk glipp av et smilende, levende fjes, flotte farger og klær (og kanskje med noen andre pensjonisttiggere i bakgrunnen).

Bortsett fra at disse tiggerne mine ser rene, pene og hele ut er det en viktigere forskjell på ditt og mitt bilde synes jeg. Du har også kuttet ved beina til folk rundt tiggeren din, men kamerastandpunktet er annerledes. Når jeg ser på ditt bilde, ser jeg ned på tiggeren. På mitt bilde ser jeg bort på dem.

Jeg får vel også forte meg å fortelle at jeg aldri ville trodd jeg skulle legge ut et bilde som dette. Det var helst bare et bilde for meg selv - fordi disse to var så typiske for de meksikanske tiggerne og i grunnen fortalte meg at Mexico er et mye rikere land enn mange andre land. I selv de verste slumstrøkene bodde folk i betongbygninger med vann og strøm - ikke i pappkartonger eller rett på gaten som i India for eksempel.

Arne: Det er riktig som du sier. Man kan ta bilder av det meste (eller alt), men måten man gjør det på og hva folk ser (uansett hva man hadde ment å vise) gjør en forskjell. Det ville for eksempel ikke vært unaturlig å oppfatte dette tiggerbildet mitt som idyllisering av tiggertilværelsen.

Svarte - hva skjedde her? Toppen av kommentaren min har jo forsvunnet i løse luften. Ugh - ble vel for langt tenker jeg. :-( Får prøve skrive det som skulle stått først omigjen og det skulle vært:

Takk Bjørn for at du stakk innom tiggerbildet mitt. Disse to tiggerne her tok jeg bilde av nettopp fordi de var så rene, pene og hele, og ganske typiske for tiggerne i Mexico. Så annerledes enn tiggerne jeg har sett i Asia (eller på Karl Johan for den saks skyld). Det er også grunnen til at jeg tok bildet av dem bakfra. Etterpå hilset vi på hverandre og jeg prøvde å hoste fram noen spanske ord om fine rødfarger. Jeg tror hun forstod. :-) Jeg hadde sikkert fått ta flere bilder om jeg hadde spurt, men jeg var jo egentlig ikke interessert i de to som konkrete enkeltpersoner/tiggere.

Kom inn på ''tiggerbilde''-diskusjonen først nå. Er enig i at alt menneskelig må kunne behandles i tekst, bilder, film etc. og at det er respekten og og holdningene som er avgjørende. Har selv vanskeligheter med å ta slike bilder, men ser verdien i at andre gjør det.
mvh Sidsel

Takk for kommentar Sidsel. Det ser ut for at vi (debattantene) egentlig er ganske enige når det kommer til stykket. Også hadde Georg Klammt en god kommentar (det har han jo alltid) på bildet til Bjørn. :-)

Vel... mye snakk om tiggere...betaling... osv..

Flott bilde.. Fargene fremhever personene godt..

Hilsen Jim