Fossekall, fugleart i fossekallfamilien. Valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialektnavn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som bl.a. fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Stor som en stær, med kort hale. Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 moh., og i Finnmark i −40 °C. De fleste er standfugler, men noen flytter bl.a. til Sør-Sverige om vinteren. Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De 3–6 hvite eggene legges oftest i april-mai og ruges av hunnen i 16–17 dager før de klekkes.