Solid, tålelig presist og godt _fotografisk_ instrument. ISO-løs fotografering er passe slapt og morsomt (Lightroom 3/4 takler støyreduksjon fra undereksponerte ISO160-filer bedre enn kameraets interne software). Rammesøker og målsøkerfokusering er en drøm, og jeg har minst like god "hitrate" på fokus med M9/Cron28mm som med 1DmkII/24mmL. Nå skyldes kanskje dette at jeg tar litt mer gjennomtenkte bilder med M9, ettersom kameraet også har sine negative sider. Mer om dette i neste trinn.

Bufferen er avsindig treg. 7-8 bilder, så må kameraet ta seg en liten pause for å hente frem igjen pusten. Kameraet har ikke noen vanvittig god batterikapasitet, så jeg har som regel med meg minimum ett ekstra batteri når jeg er ute og tusler. Kameraet er ekstremt sensitivt for "dårlige" SD-kort. Bare Leica vet eksakt hvilke SD-kort som er dårlige, her har jeg selv erfart litt hipp som happ.

Jeg kjøpte M9 mot slutten av dens kommersielle liv, og nå lever disse fantastiske kameraene videre i bruktmarkedshandleres og forvirrede nostalgikeres hender. Det eneste som skiller M9 fra et moderne speilrefleks er at kameraet ikke har noe "vippespeil", og bruker målsøkerfokus, fullstendig manuelt. Jeg personlig har mer glede av å ta bilder med det manuelle (men ikke analoge!) apparatet enn med en speilrefleks, men det er ingenting som tilsier at man blir en bedre fotograf med dette utstyret.

Jeg kjøpte kameraet brukt til en pen pris, og er derfor meget fornøyd med pris/ytelse. Et nykjøp derimot..